Ensama kirkevarme representerer en ny måte å tenke på.
Systemet varmer i liten grad luften direkte, men overfører energien lokalt til området hvor brukere oppholder seg. Ved benkoppvarming overføres energien til gulvet i kirkeskipet. Det er derfor ikke varmekilden direkte, men gulvet som står for det meste av varmeoverføringen til brukere som oppholder seg i sonen / luft som varmer kirkerommet. Gulvets overflate blir varmet til mellom 30 - 45 grader C.
Ved tradisjonell oppvarming er det varmekildene som står for denne oppvarmingen - og langt større del av energien går til å varme luft. Den varme luften stiger, og det skapes luftbevegelser i rommet. Effekten er ofte tydelig i kant av benkens sitte flate og i kor hvor stearinlys blafrer. Ettersom kirkerommet ofte er høyt og med stort volum overføres mye energi til øvre luftmasser og tak.
Ved å danne et rettet langbølget strålefelt og la gulvet stå for det meste av oppvarmingen, blir luftbevegelsene i rommet redusert og «skorsteinseffekten» svakere. Dermed trekkes mindre kald luft fra områdene under gulvet - og temperaturen blir tilnærmet lik oppe på galleriet og nede i benkene. Dette gir gode termiske forhold for brukerne samtidig som det skapes et godt bevaringsmiljø.
